VESTERLED ELLER VESTOVER  BLE DE NORSKE VIKINGENES DOMENE

Vesterhavet er en betegnelse benyttet i vikingtiden på havområdene som grovt regnet ligger vest for Norge, dvs. Nordsjøen og det nordlige Atlanterhavet. Her seilte norske vikinger med sine langskip både på fredelige handelsferder og erobringstokter fra slutten av 700-tallet. På denne tiden var vikingene de eneste i Europa som hadde gode nok skip og ikke minst mot nok til å begi seg ut på disse åpne og meget værharde havområdene.

Men først litt Norgeshistorie:

Det var mange småkonger og høvdinger i Norge,  helt frem til  Harald Hårfagre (ca 865–ca 933) sønn av Halvdan Svarte, som var konge over Vestfold og Oppland, samlet Norge til ett rike. Ja, det var mange konger, men Haralds slekt var sterkest, blant annet fordi de nedstammet fra Ynglingene, og dermed fra selveste guden Odin. Harald arvet store områder, og han vant flere slag som gjorde ham til konge over størsteparten av Norge. Det avgjørende slaget sto i Hafrsfjord. Når slaget sto, vet vi ikke sikkert, men det var en gang mellom 872 og 900. Fra da av og fram til han døde rundt 933, styrte han Norge med hard hånd, men hadde aldri fullstendig kontroll over hele riket.

I kongesagaene er det mange historier om Harald. Mest kjent er den om at han lovet den vakre Gyda at han ikke skulle klippe håret før han hadde samlet Norge til ett rike. Gyda ville ikke gifte seg med noen småkonge! Harald var litt av en kvinnebedårer og hadde mange barn med forskjellige kvinner. Hvor mange vet vi ikke. Mange slektsforskere i Norge i dag ender opp med å finne ut at de stammer fra den godeste Harald. Å spore slekta si så langt tilbake er imidlertid nesten en umulighet.

Oppdagelsene og erobringene til de norske vikingene la grunnlaget for det som senere ble kaldt Norgesveldet og som inkluderte landarealer på de mest fantastiske steder.

LANDNÅM

ENGLAND

XXX

IRLAND

840-årene-Dublin blir grunnlagt av norske vikinger (Nordisk kongedømme frem til 1171). Vikingene samler seg i en stor hær, og seiler over havet og erobrer land. Vikingene tok med seg treller hjem til Norge. Overtar landområder med bruk av makt, og tvinger lokalbefolkningen til å betale skatt.

Dublin was established as a Viking settlement in the 10th century and, despite a number of rebellions by the native Irish, it remained largely under Viking control until the Norman invasion of Ireland was launched from Wales in 1169. King Henry II of England reaffirmed his sovereignty by mounting a larger invasion in 1171 and pronounced himself Lord of Ireland

SHETLAND / FÆRØYENE / ORKENØYENE

ISLAND

Ingolf Arnarson (norrønt Ingólfr Arnarson), fra den lille bygda Rivedal i Sunnfjord i Sogn og Fjordane, regnes som den første norrøne bosetteren på Island.

Nordmannen Ingolf var ikke den første fra Norden som besøkte og bodde på Island. Landnåmaboka hevder at den første norrøne mann som satte sine bein på Island, var en nordmann fra Agder ved navn Naddodd, men som kun ble på øya en kort tid, og da han dro tilbake til Norge kalte han øya for «Snølandet» (Snæland). En tid etter kom en svenske, Gard Svavarsson, en gang rundt 860 da en storm blåste skipet hans så langt nord at han nådde den østlige kysten av Island.

Ingolf bosatte seg sør for Reykjavík, i henhold til Íslendingabok, i år 874. Det markerte begynnelsen på Landnåmstiden som varte til rundt år 930, en periode hvor et stort antall norrøne menn og kvinner (også fra Irland) bosatte seg på Island.

I henhold til sagaen så kastet Ingolf ættestolpene over bord da han nådde den ubebodde øya og på det sted hvor de ble skyllet i land av bølgene bestemte han seg for å bo, noe som markerte den første permanente bosetningen på Island.

Johan Peter Raadsig (1806 - 1882)

It depicts Ingólfr Arnarson, the first settler of Iceland, newly arrived in Reykjavík. He appears to be commanding his men, perhaps his slaves, to erect his high seat pillars. Several other people and a dog look on while others are unloading a nearby ship. In the background there are mountains. At the time the photograph was taken, the painting was on public display in Viðeyjarstofa in Viðey. A plaque explains that it was a gift to the City of Reykjavík from Eimskipafélag Íslands on the occasion of the 200th birthday of Reykjavík (which was in 1986). The plaque does not give any information about the artist but a quick Googling for the signature "P. Raadsig" and "Ingolf" reveals the name of the painting and information about the artist. The picture was taken under natural lighting with a hand-held digital camera. The right side of the painting was placed closer to a window when the picture was taken. These factors contribute to the mediocre quality of the reproduction.

GRØNLAND

Vikingen Eirik Raude utvandret fra Norge til Island midt på 900-tallet. Hans opphold på Island ble kortvarig, ettersom han i året 981 eller 982 ble han dømt fredløs. Han seilte derfor av sted for å undersøke et nytt land i vest som han hadde hørt om.

Eirik fant et stort land som han kalte Grønland for å lokke folk dit. Han ble der i flere år før han seilte tilbake til Island, hvor han samlet 25 skip og muligens 200–300 mennesker. Bare 14 av skipene kom fram til Grønland, de øvrige forliste eller snudde på grunn av været.

Fra Island stevnet Eirik Raude ut med kurs mot Grønland, og herfra seilte Eriks sønn, Leiv Eiriksson, videre mot vest til Nord-Amerika. Her bosatte vikinger seg i en periode i dagens Canada, som de kalte Vinland.

OPPDAGELSEN AV VINLAND ELLER AMERIKA RUNDT ÅR 1000