Vesterled

VESTERLED ELLER VESTOVER BLE DE NORSKE VIKINGENES DOMENE

Vesterhavet er en betegnelse benyttet i vikingtiden på havområdene som grovt regnet ligger vest for Norge, dvs. Nordsjøen og det nordlige Atlanterhavet. Her seilte norske vikinger med sine langskip både på fredelige handelsferder og erobringstokter fra slutten av 700-tallet. På denne tiden var vikingene de eneste i Europa som hadde gode nok skip og ikke minst mot nok til å begi seg ut på disse åpne og meget værharde havområdene.

Men først litt Norgeshistorie:

Det var mange småkonger og høvdinger i Norge, helt frem til Harald Hårfagre (ca 865–ca 933) sønn av Halvdan Svarte, som var konge over Vestfold og Oppland, samlet Norge til ett rike. Ja, det var mange konger, men Haralds slekt var sterkest, blant annet fordi de nedstammet fra Ynglingene, og dermed fra selveste guden Odin. Harald arvet store områder, og han vant flere slag som gjorde ham til konge over størsteparten av Norge. Det avgjørende slaget sto i Hafrsfjord. Når slaget sto, vet vi ikke sikkert, men det var en gang mellom 872 og 900. Fra da av og fram til han døde rundt 933, styrte han Norge med hard hånd, men hadde aldri fullstendig kontroll over hele riket.

 

I kongesagaene er det mange historier om Harald. Mest kjent er den om at han lovet den vakre Gyda at han ikke skulle klippe håret før han hadde samlet Norge til ett rike. Gyda ville ikke gifte seg med noen småkonge! Harald var litt av en kvinnebedårer og hadde mange barn med forskjellige kvinner. Hvor mange vet vi ikke. Mange slektsforskere i Norge i dag ender opp med å finne ut at de stammer fra den godeste Harald. Å spore slekta si så langt tilbake er imidlertid nesten en umulighet.

 

 

Oppdagelsene og erobringene til de norske vikingene la grunnlaget for det som senere ble kaldt Norgesveldet og som inkluderte landarealer på de mest fantastiske steder.

LANDNÅM

Landnåm betegner i historiefaget at (tilsynelatende) en gjør krav på nytt land. Ordleddet -nåm er det samme som i anamme, det vil si erverve, tilegne seg. Nam eller Nåm betyr å kreve/gjøre krav på.

Uttrykket indre landnåm betegner det faktum at en gjør krav på nye landområder i landet, mens ytre landnåm brukes f.eks om ekspansjonen vestover havet. I norrøn historie snakkes det om landnåm på Island, Færøyene, Hebridene, Shetland, Orknøyene, Grønland og Vinland/Newfoundland. Landnámabók er den islandske saga som forteller historien om de første slektene som bosatte Island.

Begrepet kan brukes på en etnosentrisk/nasjonalistisk måte som ved Færøyene og i Vinland, ved å legge vekt på norske initiativ til bosetning. Dermed kan begrepet innebære at man overser tidligere utforskning eller lokal befolkning.

Under landnåmet var det sedvane å kaste høysetestolpene over bord når man nærmet seg land, for så å bosette seg der de hadde drevet i land[1].

 

Landnåm på øyene i vest

Det såkalte landnåmet, som innebar at vikingene sikret seg landområder, startet i vesterled på Shetland, Orknøyene og Færøyene omkring 800. Det fortsatte noen årtier senere på Hebridene og øya Man i Irskesjøen. Fra Orknøyene, Shetland og Vestlandet dro folk for å bosette seg på Caithness i Nord-Skottland på slutten av 800-tallet. Landnåmet på Island tok til omkring 870.

 

Ifølge sagatradisjonen var Ingolv Arnarson den første av omtrent 415 landnåmsmenn som bosatte seg på Island. Flertallet av landnåmsmennene var norske, noe DNA-undersøkelser av den islandske befolkningen bekrefter.

 

På Eirikstadir på Island er det funnet en hustuft som er datert til 900-tallet. I skråningen nedenfor er det bygd en rekonstruksjon av langhuset.

 

De samme undersøkelsene viser at flertallet av kvinnene hadde røtter i Irskesjø-området, men både gravfunn og skriftlige kilder viser at det også kom skandinaviske kvinner. 13 av de såkalte landnåmsmennene var kvinner, som Aud den dyptenkte (Aud den dyptenkte, islandsk landnåmsleder fra annen halvdel av 800-tallet, datter av den norske hersen Ketil Flatnev, gift med vikingkongen Olav Hvite i Dublin. Olav Hvite var norsk konge i Dublin fra 853 til ca. 871. Etter mannens fall seilte hun ca. 890 til Island med stort følge og tok land i Hvamsfjorden. Aud ble stammor til en av øyas mektigste ætter; til den hørte Are Frode.). Disse kvinnene kom til Island som familiens overhode.

 

Johan Peter Raadsig (1806 - 1882)

ENGLAND

XXX

IRLAND

840-årene-Dublin blir grunnlagt av norske vikinger (Nordisk kongedømme frem til 1171). Vikingene samler seg i en stor hær, og seiler over havet og erobrer land. Vikingene tok med seg treller hjem til Norge. Overtar landområder med bruk av makt, og tvinger lokalbefolkningen til å betale skatt.

 

Dublin was established as a Viking settlement in the 10th century and, despite a number of rebellions by the native Irish, it remained largely under Viking control until the Norman invasion of Ireland was launched from Wales in 1169. King Henry II of England reaffirmed his sovereignty by mounting a larger invasion in 1171 and pronounced himself Lord of Ireland

 

SHETLAND / FÆRØYENE / ORKENØYENE

ISLAND

Ingolf Arnarson (norrønt Ingólfr Arnarson), fra den lille bygda Rivedal i Sunnfjord i Sogn og Fjordane, regnes som den første norrøne bosetteren på Island.

Nordmannen Ingolf var ikke den første fra Norden som besøkte og bodde på Island. Landnåmaboka hevder at den første norrøne mann som satte sine bein på Island, var en nordmann fra Agder ved navn Naddodd, men som kun ble på øya en kort tid, og da han dro tilbake til Norge kalte han øya for «Snølandet» (Snæland). En tid etter kom en svenske, Gard Svavarsson, en gang rundt 860 da en storm blåste skipet hans så langt nord at han nådde den østlige kysten av Island.

Ingolf bosatte seg sør for Reykjavík, i henhold til Íslendingabok, i år 874. Det markerte begynnelsen på Landnåmstiden som varte til rundt år 930, en periode hvor et stort antall norrøne menn og kvinner (også fra Irland) bosatte seg på Island.

I henhold til sagaen så kastet Ingolf ættestolpene over bord da han nådde den ubebodde øya og på det sted hvor de ble skyllet i land av bølgene bestemte han seg for å bo, noe som markerte den første permanente bosetningen på Island.

 

Johan Peter Raadsig (1806 - 1882)

 

It depicts Ingólfr Arnarson, the first settler of Iceland, newly arrived in Reykjavík. He appears to be commanding his men, perhaps his slaves, to erect his high seat pillars. Several other people and a dog look on while others are unloading a nearby ship. In the background there are mountains. At the time the photograph was taken, the painting was on public display in Viðeyjarstofa in Viðey. A plaque explains that it was a gift to the City of Reykjavík from Eimskipafélag Íslands on the occasion of the 200th birthday of Reykjavík (which was in 1986). The plaque does not give any information about the artist but a quick Googling for the signature "P. Raadsig" and "Ingolf" reveals the name of the painting and information about the artist. The picture was taken under natural lighting with a hand-held digital camera. The right side of the painting was placed closer to a window when the picture was taken. These factors contribute to the mediocre quality of the reproduction.

GRØNLAND

Vikingen Eirik Raude utvandret fra Norge til Island midt på 900-tallet. Hans opphold på Island ble kortvarig, ettersom han i året 981 eller 982 ble han dømt fredløs. Han seilte derfor av sted for å undersøke et nytt land i vest som han hadde hørt om.

 

Eirik fant et stort land som han kalte Grønland for å lokke folk dit. Han ble der i flere år før han seilte tilbake til Island, hvor han samlet 25 skip og muligens 200–300 mennesker. Bare 14 av skipene kom fram til Grønland, de øvrige forliste eller snudde på grunn av været.

 

Fra Island stevnet Eirik Raude ut med kurs mot Grønland, og herfra seilte Eriks sønn, Leiv Eiriksson, videre mot vest til Nord-Amerika. Her bosatte vikinger seg i en periode i dagens Canada, som de kalte Vinland.

OPPDAGELSEN AV VINLAND ELLER AMERIKA RUNDT ÅR 1000

Vinland eller Winland (norrønt: Vínland) er området i det kystnære Nord-Amerika som ble oppdaget av norsk islandske vikinger rundt år 1000, omtrent fem århundrer før Christopher Columbus oppdaget Amerika, hvilket han selv trodde var India.

 

Fra Island seilte Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson (norrønt Leifr Eiríksson), også kalt Leiv den hepne (dvs. heldige) (ca. 973 – ca. 1020), som var en norrøn oppdagelsesreisende. Leiv Eiriksson og hans mannskap var således trolig de første europeere som gikk i land i Amerika, som de kalte Vinland,.

 

Vinland ble navnet gitt til Nord-Amerika så langt som det ble utforsket av vikingene, antagelig inkludert både Newfoundland og St. Lawrence-gulfen så langt som nordøstlige New Brunswick (hvor de samme navnene er funnet).

 

I 1960 ble arkeologiske bevis på en nordisk bosetning i Nord-Amerika funnet på L'Anse aux Meadows, på nordsiden av øya Newfoundland. Før oppdagelsen av arkeologiske bevis, var Vinland kun kjent fra gammeldagse sagaer og middelalderhistorikografi. 1960-funnet oppdaget definitivt den norsk islandske koloniseringen av Amerika. L'Anse aux Meadows kan korrespondere med leiren Straumfjörð nevnt i Erik den Raudes Saga.

 

Bygningene var bare i bruk i kort tid, så bosetningen i "den nye verden" ble kortvarig.

 

 

 

Vinland or Winland (Old Norse: Vínland) is the area of coastal North America explored by Norse Vikings, where Leif Erikson first landed in ca. 1000, approximately five centuries prior to the voyages of Christopher Columbus. Vinland was the name given to North America as far as it was explored by the Vikings, presumably including both Newfoundland and the Gulf of Saint Lawrence as far as north eastern New Brunswick (where the eponymous grapevines are found).

In 1960, archaeological evidence of a Norse settlement in North America was found at L'Anse aux Meadows on the northern tip of the island of Newfoundland. Before the discovery of archaeological evidence, Vinland was known only from Old Norse sagas and medieval historiography. The 1960 discovery conclusively proved the pre-Columbian Norse colonization of the Americas. L'Anse aux Meadows may correspond to the camp Straumfjörð mentioned in the Saga of Erik the Red.

 

 

 

 

 

 

Leiv Eiriksson oppdager Amerika

Leif Eriksson Discovers America

by Christian Krohg (1893)