Badedag

VIKINGENES PERSONLIGE HYGIENE, HÅR, SKJEGG OG KLESDRAKT

En dampende varme slår mot de fire mennene idet eikedøren blir åpnet. Varmen i badstuen er en kjærkommen avveksling fra det traurige yret utenfor, og mennene sukker av velvære da de synker ned i karene med varmt vann. Snart faller roen over badehytta, mens mennene skrubber huden, kjemmer håret og omhyggelig renser både negler og ører.

 

Omtrent slik kan det ha gått for seg når vikingtidens skandinaver badet hver lørdag. Ordet "lørdag" kommer fra norrønt "lugardagr", som ganske enkelt betyr vaskedag. Begrepet er ett av mange eksempler på at vikingene lå langt foran sin samtid når det gjaldt å interessere seg for personlig hygiene og eget utseende.

Islandsk Badehus

På denne tiden var vasking med såpe og vann en ekstravagant luksus svært få europeere unte seg. De brukte parfyme, ja masser av parfyme for å døyve den verste svettelukten i stedet for å vaske seg, noe som også var svært vanlig selv blant geistlige, kongelige og adelige.

 

Populærkulturens forestilling om skitne, uhumske vikingkrigere med vond kroppslukt, utseende og oppførsel som en olm okse, holder ikke. I forhold til folk i resten av Europa var vikingene motebevisste, flotte karer med sjarm, selvtillit og lekkert hår. Skandinavene var ganske enkelt Europas reneste.

 

Vikingene prøvde å ta seg godt ut til enhver tid. Selv de månedslange plyndringstoktene de dro ut på, var ingen hindring. For eksempel inngikk svenske vikinger i 907 en fredsavtale med det bysantinske imperiet etter tiår med blodige trefninger. Avtalen innebar blant annet at vikingene fikk ubegrenset tilgang til alle badeanlegg når langskipene deres la til i imperiets havnebyer.

 

Likevel - 14 år senere møtte den arabiske utsendingen Ibn Fadlan en gruppe vikingkjøpmenn ved elven Volga. Araberen la merke til at en slavejente hentet et fat vann hver morgen. Hun ga det til sin herre, som "både vasket seg og håret, samt kjemmet håret ned i karet. Deretter snøt han nesen og spyttet i det". Da mannen var ferdig, bar slaven på nytt vaskefatet rundt til resten av mennene, som gjorde det samme. Ibn Fadlan så med forakt på vaskeritualet, og kalte de nordiske mennene "de skitneste av alle Allahs skapninger". Som muslim var han vant til å vaske seg i rent vann fem ganger daglig før dagens bønner. Men egentlig var vikingenes daglige vask svært uvanlig i forhold til datidens europeere, som ofte bare tok et bad en eller to ganger i året.

Skitt betydde dessuten sorg. Hvis en viking lot være å ha såpe og vann i håret, var det et tegn på sorg. Da Guden Balder ble drept, unnlot hans bror Vale ifølge vikingenes myter å vaske hår og hender til han hadde hevnet drapet. Dette kan nok også ha hatt en stor påvirkning på vikingene.

 

Vikingenes pyntesyke grenset nesten til besettelse i samtidens øyne – og skandinavene gikk faktisk så langt at de vedtok lover som beskyttet personlig hygiene.

Balders Død

Ifølge den middelalderske islandske lovsamlingen Grågås var det straffbart å kaste skitt på en annen for å håne ham. Det samme gjaldt hvis en mann skubbet en viking ned i "vann, urin, mat eller gjørme", uansett hvilken grunn han hadde til å ydmyke motparten.

 

Noen hundre år etter vikingenes storhetstid gikk renslighet imidlertid av moten igjen i Skandinavia. Og rundt år 1500 begynte europeiske leger å spre ideen om at vann kunne føre til pest. Forestillingen holdt stand i nærmere 300 år. Men arven etter de rene og velkledde vikingene døde ikke helt: De høyere samfunnslag var fortsatt flittige brukere av flotte frisyrer, skjønnhetsremedier og moteklær.

De første skrevne beretningene om vikingene, bortsett fra vikingenes egne sagaer, er skrevet av kristne munker i England på slutten av 700-tallet. Munkene ble ofte angrepet av vikingene fordi de ikke prøvde å beskytte seg selv eller eiendommene sine som menn, men stakk av eller ventet på å bli drept. Skandinavenes harde fremferd fikk derfor munkene til å skape et bilde av dem som blodtørstige, ustelte og skitne barbarer – og hvem ville ikke skrevet det samme dersom noen kom og stjal alt ditt gods og gull.

 

I dag vet imidlertid historikerne at de fleste vikinger var velstelte og levde fredelig side om side med engelskmennene. Og selv om vikingene dro på brutale plyndringstokt, hadde de en sofistikert kultur rundt poesi og historiefortelling.

Noe annet som nok også har bidratt til at skribentene har gitt vikingene et dårlige rykte, er andre europeiske menns sjalusi ettersom kvinnene deres elsket vikingene. Da danske vikinger på slutten av 800-tallet erobret og bosatte seg på De britiske øyer, oppdaget angelsakserne snart at de tøffe krigerne var svært opptatt av hvordan de tok seg ut. Munken John av Wallingford skrev i sin krønike at vikingene "hadde for vane – ifølge deres lands skikker – å stelle håret hver dag, bade hver lørdag, skifte klær ofte og fremheve seg selv ved hjelp av mange slike lettsindige påfunn". De forfengelige skandinavene vakte stor harme, og var ifølge krønikeskriveren skyld i "mange stridigheter og kriger i riket".

Rasende angelsaksere klaget til og med til kongen over de rene vikingene. Særlig fordi de velstelte nordboerne var svært så tiltrekkende i de angelsaksiske adelskvinners øyne. Ja det var kanskje ikke så rart at engelske kvinner gjerne forlot en uflidd og illeluktende mann og barn, til fordel for en renslig, velstelt og velduftende skandinav som bevilget seg lange bad og hadde et velstelt ytre samt frisyre. Munken Wallingford skrev: "De beleiret de gifte kvinnenes dyd og overtalte døtre av selv fornemme menn til å bli deres friller".

 

Arkeologiske funn viser at jakten på skjønnhet var temmelig utbredt blant både norske, svenske, danske og islandske vikinger. For eksempel vitner utallige vikinggraver over hele Norden om at neglerensere, tannstikker og pinsetter var populære gravgaver. Remediene har sannsynligvis vært i enhver vikings eie. Håret lå perfekt. Et av de hyppigste funnene fra vikingtiden er kammer av bein eller tre. Vikingene oppbevarte dem ofte i esker for å beskytte taggene, så de har sannsynligvis hatt svært stor verdi.

Vikingene var da også uvanlig opptatt av håret sitt. Noen av dem bleket det et par nyanser med sterk såpe. Og i en periode dikterte moten en slags omvendt "hockeysveis", med lang lugg og kort bak. Frisyren er nevnt i et gammelengelsk brev, der en mann formaner sin kjære bror om å følge angelsaksisk skikk, og ikke innlate seg på "dansk mote".

 

En viking med respekt for seg selv måtte også trimme skjegget. Utsmykninger på gjenstander i Osebergfunnet, et rikt gravgods fra 834, viser for eksempel omhyggelig stelt skjeggvekst og frisyrer. På treskurd fra denne perioden er det funnet alt fra helskjegg til barter og bukkeskjegg. Felles for hårveksten er at den er omhyggelig pleiet og kjemmet.

En pen frisyre og en duftende, nyvasket kropp måtte selvfølgelig kles opp i rene, vakre klær. For eksempel var en persisk oppdagelsesreisende fra 900-tallet overrasket over den høye kvaliteten på nordboernes klær. Også den arabiske krønikeskriveren Ibn Rustah fortalte rundt år 1000 at vikingene var "renslige i tøyet" og bar de fineste klær. Akkurat som i dag skiftet moten over tid og fra område til område. I en periode gikk de for eksempel i røde eller blå ballongbukser. Dessuten kjente de svært godt til luksusvarer som kunne piffe opp ethvert plagg – som pyntebånd av silke og tråder av sølv og gull. Armbånd, halskjeder og amuletter kunne også få en viking til å ta seg godt ut – særlig hvis smykkene var laget av ekte gull eller rav.

BADEDAGEN BEGYNTE GJERNE I SVETTEHYTTA

Vikingene var opprinnelig fredelige handelsreisende og utvekslet gjerne både handelsvarer, utstyr, samt ord og uttrykk med sine handelspartnere. På denne måten kom svettehytta, eller det vi i dag på lik linje med finnene kaller sauna, i bruk over hele Skandinavia – ikke bare i Finland. På større gårder var det ikke uvanlig at man hadde svettehytta i en egen bygning.

 

Sagaer og senere arkeologiske utgravninger bekrefter sågar at saunaen har fulgt med vikingene og vært i bruk på vikingeboplassen L’Anse-aux-Meadows, stedet der Leiv Eiricssons menn slo seg til etter å ha oppdaget Vinland eller Amerika rundt år 1000.

 

Svettehytte

I Eyrbyggja Saga fortelles det at bonden Styr ønsket å hevne seg på to uforskammede berserker som hadde lagt seg etter datteren hans. Vennlig tilbyr han krigerne en tur i svettehytta hans som er gravd halvveis ned i bakken, og som har et hull i veggen slik at treller kan helle vann på ovnen utenfra. Da de to ville krigerne er sperret godt inne i hytta, lar Styr dem sitte så lenge inne i varmen at de er helt fortumlet da døren åpnes. Så snart de er ute, hogger han dem ned med sverdet sitt.

STERK SÅPE SKULLE BLEKE SKJEGGET

Etter oppholdet i svettehytta hoppet vikingene i en stor trebalje og såpet seg inn fra topp til tå. Vannet var trolig uoppvarmet slik at man kunne få kjølt seg ned etter den intense varmen i saunaen. Hele kroppen ble skrubbet grundig, mens hår og skjegg fikk spesiell oppmerksomhet. Vikingene lot såpen sitte ekstra lenge i hår og skjegg for å bleke det, for lyst hår var spesielt ettertraktet. De norrøne sagaene advarer faktisk mot personer som ikke er lyshårede nok. Skalden Egil Skallagrimsson hadde mørkt hår og ble sett på som dyster og uberegnelig fordi han ikke var blond.

Såpe

Den sterke uparfymerte såpen hjalp mange. I år 921 møtte den arabiske oppdagelsesreisende Ibn Fadlan på vikinger som gikk rundt langs elva Volga i Russland med safrangult skjegg etter lang tids bleking.

 

Vikingene lagde såpe ved først å lage lut. De tømme aske av god ved på et tøystykke for deretter å helle kokende vann over. De gjentok dette to tre ganger for å få ut all luten. Deretter kokte de luten i flere dager så den tyknet. Neste steg var å tilsette talg, gjerne i forholdet en til tre. Så rørte de alt godt sammen før de fortsatte å koke såpen. De rørte gjerne med en sleiv helt til alt vannet var borte og bare såpen var igjen.

BAD OG KLESVASK HØRTE SAMMEN

Fra arabiske og engelske kilder vet historikerne at vikingene også var pene i tøyet. Men ettersom de fleste vikinger trolig bare har eid få klesplagg, må tøyet ha blitt vasket jevnlig – kanskje på badedagen.

 

Mens vikingen selv lå i bløt, har nok en trell eller vikingens kone vasket klærne hans og tørket dem så godt som mulig. Undertøyet var nemlig av ull og brukte lang tid på å tørke, mens linserken til overkroppen og linbuksene raskere kunne plukkes ned fra tørkesnoren.

 

Vaskestamp

VIKINGENES "TOALETTSAKER"

Arkeologiske funn viser at enhver viking med respekt for seg selv hadde en "toalettmappen" full av spesialutstyr. Her ser vi en øreskje i gull fra rundt år 1000 som er funnet på Gedehaven på sydvest Sjælland og en kam med grove tenner til å gre håret med og med tettsittende tenner på andre siden for å gre bort lus. Likeledes et utstyrssett vikingens kone gjerne smykket seg med for å vise deres velstand.

 

  • Vikingene har brukt pinsett til å fjerne lange hår i ørene og til å trekke strittende hår ut av nesen. Mye typer på at han nappet øyenbrynene også – moselik med velpleide bryn tyder i hvert fall på at vikingenes forfedre i bronsealderen trimmet øyenbryn.

 

  • Til å grave ut ørevoks hadde vikingene en liten forseggjort skje av dyrebein, sølv, elfenben eller gull. Arkeologene har funnet flere smykker med innebygd pinsett og øreskje som vikingens kone har båret for å vise familiens rikdom.

 

  • Vikingen var bonde, og selv om han hadde treller til å utføre det hardeste jordarbeidet, ble hendene ofte skitne. Med en flat metallpinne kunne han skrape bort jord og skitt under neglene.

 

  • Arkeologer har funnet hundrevis av kammer av bein eller tre. De er laget med så stor flid at det sannsynlig sto profesjonelle kammakere bak. Noen kammer har grove tenner i den ene enden - til å ordne håret – mens den andre endens tettsittende tenner ble brukt til å fjerne lus.

 

  • Tøffe vikinger brukte sminke. Rundt år 1000 besøkte araberen at-Tartuschi vikingenes store handelssentrum i danske Hedeby, og i følge hans beretning var både menn og kvinner sminket rundt øynene. Det fikk dem ifølge at-Tartuschi til å se både yngre og penere ut.

 

  • Ifølge en annen arabisk reisende, Ibn Fadlan, hadde vikingene ved elven Volga mørkegrønne figurer og trær over hele kroppen. Ingen andre kilder har imidlertid kunnet bekrefte påstandene hans om at vikingene tatoverte seg.

HÅR OG SKJEGGVEKST

Etter et langt bad skulle håret legges. Det krevde et godt håndlag, for frisyren var en alvorlig sak i vikingetiden. Foruten tallrike arkeologiske funn av sakser og kammer vitner kongenavn som Sverre Tjugeskjedd (bart som hang ned på begge sider) og Harald Hårfagre om hvor opptatt vikingene var av håret og skjegget.

 

Ved Randers i Danmark har arkeologer også gravd ut vikingetidens svar på det moderne toalettbordet: Et trebord med tilhørende vaskefat der kam, saks og håndspeil alltid var innenfor rekkevidde.

 

Mest utbredt var nok skulderlangt hår som ble kjemmet daglig. Skjegget måtte heller ikke vokse vilt eller fremstå ustelt. Mye tyder på at mange av de bilder eller tegninger vi ser av ustelte og ville vikinger ikke helt stemmer med beskrivelsene i sagaene og arkeologiske funn.

DET KOMMER ALLTIDS EN HVERDAG

Etter hvert som lørdag ble til søndag, mandag, tirsdag og onsdag … begynte nok også vikingene på hjemmebane å lukte mer og mer. Husene deres hadde nemlig et åpent ildsted som medførte en konstant røyklukt, i tillegg til at den ene enden av huset fungerte som fjøs for kyr, griser, sauer og høns om natten. Stanken fra dem må nok ha satt sitt preg på beboernes kroppslukt.

 

Men sammenlignet med vanlige europeere som bare badet et par ganger i året, har nok vikingene vært svært så velduftende.

 

Badedag