Austerled

AUSTERLED ELLER ØSTOVER BLE DE SVENSKE VIKINGENES DOMENE

Austerveg (norrønt: austrvegr) var i norrøn tid betegnelsen på landene i øst, særlig landene rundt Østersjøen. Å dra i austerled ble således en betegnelse for å dra på handelsreise og senere på viktingtokt imot øst. Den motsatte retningen var vesterveg eller vesterled.

Men først litt svensk historie:

Sverige bestod tidligere av flere riker; Vestergøtland, Østergøtland, Svitjod, Södermanland, Värmland og Hälsingland.

 

Listen over Sveriges monarker begynner med Erik Seiersæl (død ca. 995) av Munsöætten; han er den første historisk belagte konge. Landsnavnet Sverige er imidlertid yngre. Sverige bestod tidligere av flere riker; Vestergøtland, Østergøtland, Svitjod, Södermanland, Värmland og Hälsingland. En del av kongene i listen var regenter over kun en eller flere av områdene, og Magnus Ladulås var fra 1275 den første kongen i et samlet Svearike.

 

Alt i god tid før år 800 hadde svenske nybyggere slått seg ned på kysten av dagens Finland, Estland og Latvia. De ble ofte kalt "rus", noe de også gjerne kalte seg selv, etter blant annet det gamle finske ordet "routsi" som betyr Sverige, som er relatert til gammel svensk roþs- (relatert til roing), som igjen er relatert til det norrøne Roþrslandi (landet hvor man ror) som er et eldre navn på Roslagen hvor finner og svensker skal ha møttes for første gang.

 

Utover 800-tallet dro de i store flokker innover dagens Russland som er oppkalt nettop etter de svenske "rus" vikingene. De seilte i små skip oppover de russiske elvene. Der det ikke fantes seilbare elver, trakk de skipene over land og fikk dem ut i store elver som Dnepr, Don og Volga, og seilte helt ned til Svartehavet eller Det kaspiske hav. I kjølvannet på de svenske skipene fulgte også en del nordmenn og dansker.

 

På veien grunnla nordboerne byer som Holmgard (Novgorod) og Kiev. Riket rundt Holmgard (Novgorod) ble kalt for Gardariket.

 

I Novgorod og Kiev styrte mektige fyrster av norrøn ætt, blant annet den første russiske kongefamiliens grunnlegger Ingvar og Helga (russisk: Igor og Olga.)

 

Nordboerne var populære handelsmenn, de solgte både pelsverk, honning, bivoks, tjære og våpen, men den dyreste og mest populære varen var slaver (treller). Araberne hadde bruk for uendelige mengder med arbeidskraft, blant i form av slaver, og vikingene kunne tilby sterke unge menn og kvinner som de hadde tatt til fange underveis.

 

Ved utløpet til Svartehavet lå Konstantinopel, dagens Istanbul og tidligere Bysants, som vikingene kalte den Miklagard (= den store byen). Byen hadde flere hundre tusen innbyggere og var hovedstaden i Det bysantinske riket.

 

Keiseren i Konstantinopel hersket over Balkan og Lilleasia. Han omgav seg med en prakt og luksus som vikingene aldri hadde sett maken til. Slike rikdommer var akkurat hva vikingene var ute etter, og i år 860 plyndret vikingene Konstantinopel for første gang. Da hugget de ned alle som kom i veien for dem, satte fyr på hus og kirker, plyndret og ranet. På den måten tvang de keiseren til å gi dem gull, slik at borgerne i byen skulle få fred. Senere måtte keiseren betale store summer for å unngå ny plyndring. Men han stolte ikke helt på dem likevel. Skulle de handle i byen, måtte de gå igjennom en spesiell port, fulgt av keiserens menn. Våpnene måtte de legge utenfor porten, og de skulle ikke være flere en 50 av gangen.

 

På 1000-tallet hadde keiseren flere tusen varjager eller væringer som livvakter og leiesoldater. De ble brukt i kriger mot araberne.

 

XXX

 

 

 

JÄMTLAND & HERJEDALEN

BÅHUSLÄN

VELIKIJ NOVGOROD

Velikij Novgorod (russisk: Великий Новгород, oversatt: «Mektige Novgorod», der velikij betyr «mektig» og novgorod betyr «ny by», må ikke forveksles med byen Nizjnij Novgorod), er en av Russlands eldste og viktigste historiske byer. Byen ble av vikingene kalt for Holmgard (norrønt: Holmgarðr). Novgorod ligger langs den historiske ruten mellom Moskva og St. Petersburg (180 km sør-øst for St. Petersburg), ved elven Volkhov, som renner ut fra innsjøen Ilmen. Byen er administrativt senter for Novgorod oblast og har 240 000 innbyggere.

De historiske monumentene i Novgorod og omegn ble satt på UNESCOs liste over verdensarven i 1992. Novgorods norske vennskapskommune er Moss.

 

KIEVRIKET

I 882 inntok Ruriks etterfølger, Oleg av Novgorod (Helge), Kiev og grunnla Kievriket. Han valgte Kiev til sin hovedstad, noe som gjorde Novgorod til den nest viktigste byen i riket, men den beholdt sin posisjon som sentrum for utenlandshandel. Ifølge tradisjonen ble den eldste sønnen og arvingen til den regjerende fyrsten i Kiev sendt til Novgorod som barn. I norrøn mytologi ble byen nevnt som hovedstad i Gardarike. Fire norske konger – Olav Tryggvason, Olav Haraldsson, Magnus Olavsson og Harald Hardråde, søkte tilflukt i Novgorod fra fiender i hjemlandet. Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot Konstantinopel (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med Bysants. Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kievriket.

 

Gardarike (norrønt Garðaríki) er i norrøn sagalitteratur et rike som i dag vil tilsvare Russland og Ukraina ved byene Novgorod og Kiev.

Navnet ble brukt på området til øst-slaverne av vikingene fra Norden. Navnet betyr «riket med borgene». På reisene gjennom Øst-Europa, til blant annet Miklagard eller Jorsalaland, støtte vikingene på tallrike slaviske byer med «borg» i navnet (-gard eller -grad).

Ettersom vikingene særlig handlet med de nordlige russiske områdene, skildrer sagaene Holmsgard (Hólmgarður, Novgorod) som hovedstaden i Gardarike. Andre byer som blir nevnt er Aldeigjuborg (Staraja Ladoga), Kœnugardr (Kiev), Pallteskja (Polotsk), Smaleskia (Smolensk), Surdalar (Suzdal), Moramar (Murom) og Rostofa (Rostov Veliki).

 

Etter hvert ble Gardariket til den første russiske statsdannelsen. Handelsmenn og bosettere fra dagens Sverige ble kalt rusar. Den første russiske staten ble kalt Kiev-Rus. Etter hvert utviklet det seg til Republikken Novgorod. Novgorodriket eller Gardarike begynte på 1300-tallet å ekspandere nordover, først rundt innsjøene Ladoga og Onega, så langs Hvitehavskysten og på 1500-tallet langs kysten av Kola.

I Skandinavia og på Island ble de russiske landene kalt for Gardarike helt frem til 1200-tallet. Et annet navn var Store-Svitjod, som ble brukt i Snorre Sturlasons Ynglingesaga. Svitjod var et navn på et rike i Sverige.

MIKLAGARD

Bysants/Konstantinopel, som de kalte Miklagard.